Jeg gjorde alt for å finne det perfekte stedet, og tok flere turer til forskjellige steder. Hadde mye kommunikasjon med brudgommen (to be) og arrangerte den mest perfekte sommerkvelden…:-))

Vi måtte selvfølgelig late som om vi gjorde en helt vanlig loveshoot. Noe jeg også elsker å gjøre, så dette var ikke det vanskeligste…. Ringen og esken var. For han kunne selvfølgelig ikke ha en ring og en eske i lomma.

Jeg hadde med meg en ekstra mageveske, som hadde plass til ringen og gjorde det også mulig for meg å få tak i den usett.
Jeg var så nervøse, men prøvde å gjøre fotograferingen så normal som mulig. Solen gikk veldig sakte ned, men da vi kom til fossen «brudesløret», var lyset perfekt og jeg sendte noen signaler til brudgommen om at dette var THE MOMENT for frieriet.

Heldigvis jobber vi alltid med forskjellige oppgaver under fotograferingen, så hun ble ikke overrasket over å måtte snu seg rundt og vente på det neste som skulle komme. Dette gjorde det mulig for meg å ta ringen og gi den til ham.
Han forberedte en veldig lang tale, hihihi, men til slutt gikk han ned på kne!!! Ååååh reaksjonen kunne ikke ha vært bedre!!!

Faktisk burde alle loveshoots inkludere et frieri hvis du spør meg, de var så forelsket i hverandre etter dette øyeblikket, at jeg bare måtte være vitne til og ta bilder av alle de vakre øyeblikkene.det var definitivt årets høydepunkt!!!

Dette paret skal gifte seg midt mellom hjembyene sine – klarer du å gjette hvor de har bodd før? 😉

Jeg er så takknemlige for Google som viste meg frem i søkemotoren sin – hurra for det! 😄

De fortalte oss at de hadde sett på mange fotografer, men det var vi som skilte oss ut for dem. Så utrolig gøy å høre, og det setter vi stor pris på!

Vi ble kjent med hverandre før de booket oss – denne gangen gjennom en samtale på Skype. Så selve kjærestefotograferingen ble faktisk første gang vi møttes i virkeligheten. Men det føltes med en gang som om vi hadde kjent hverandre lenge.

Vidar fortalte oss at det krevde en liten fjelltur for å komme til stedet de hadde valgt i nærheten – så vi stilte forberedt med både turklær og turglede. For når en nordmann sier det er en «liten» tur, betyr det som regel en skikkelig utfordring for våre nederlandske bein. 😅 Og joda – vi fikk rett!

Det var riktignok ikke en lang tur, men med tungt kamerautstyr og nederlandske bein rett opp fjellsiden… pfffff. Hihi!

Men vi kom frem – og WOW, det var virkelig verdt det!

Jeg elsker når par å dra på toptur for kjærestefotografering. Det gir alltid noe ekstra magisk, både i opplevelsen og bildene.

Kos dere med bildene!